Utgangspunktet for tps er jo antallet transaksjoner som kan inkluderes i en block (en transaksjon som aldri inkluderes i en block vil for alltid stå med 0 bekreftelser).
Jeg kjenner ikke til detaljene i LTC, men si at LTC (som BTC) per i dag har max 1 MB per block og at transaksjoner i LTC og BTC er omtrent like store i kilobyte. I så fall vil LTC kunne håndtere 4x så mange tps som BTC, siden de har 4x så hyppige blocker.
Dersom LTC har max 250kb blocker kan LTC håndtere like mange tps som BTC.
(Dette er en veldig forenkling, men jeg tror det i prinsippet stemmer.).
Et annet aspekt ved tps som er viktig å ta med er at jo flere tps en ønsker, desto mere data vil dette generere. Dersom alle BTC/LTC-blockene hadde blitt fylt opp i dag (det gjøres de ikke) så hadde BTC block-chainen vokst med 1 MB per 10 minutter, og LTC med 4 MB per 10 min (forutsatt 1MB block size).
Dette innebærer at alle som ikke ønsker å kjøre en lett-klient, men ønsker å ha block-chainen lokalt (f.eks alle som kjører standard Bitcoin klienten (Bitcoin-qt)) får fylt opp harddisken sin med 144 MB (BTC) / 576 MB (LTC) per dag. Hver dag hele året.
Det er dette som kanskje er kjernen i diskusjonen omkring tps:
Siden BTC/LTC er desentraliserte valuter er det et poeng at så mange som mulig kjører fulle noder og har en fullverdig lokal kopi at block-chainen. Men jo større block-chainen blir og jo raskere den vokser desto færre vil muligens være villig til å gjøre nettopp dette, noe som vil kunne bidra til større innslag av sentralisering. Satoshi diskuterte dette kort, og mente at Moore's lov ville gjøre denne problemstillingen mindre viktig (størrelsen på HD stiger raskere (ekponensielt) enn størrelsen på Block-chain (lineært), men det er mange i Bitcoin-community som er i mot en økning av max block size nettopp fordi de ser på det som en sentraliserende kraft.