Interessant reportasje.
Nå er vel ikke bitcoin anonymt by default, om man kjøper penger gjennom en exchanger, så finnes det en kobling til real life identitet, og det skal også være mulig å koble en bitcoinadresse til en ip-adresse dersom man kjører standardklienten, men klart man kan ta noen skritt for å gjøre seg mer anonym om ønskelig.
Ser de drar frem to statlige elementer i reportasjen, det ene er eksperten på toksilogi, som på tradisjonelt vis advarer mot at dette er meget farlig, psykisk, fysisk og kan også være dødelig. Dessverre, vil ikke disse ordene hans ha noen som helst innvirkning på brukerene.
Samtidig kan vi også se tollerne som leter etter narkotika, og det blir bare et større og større problem, så kampen kan trolig aldri vinnes.
Så hva skal man gjøre ? Myndigheter er glad i penger, så det er i grunn rart det ikke er legalisert, slik at man har narkopol, akkurat som man har vinmonopol. Da ville man fått det mer under kontroll i det minste, og kvaliteten på varene kunne også blitt garantert for, samt at brukere kunne få kyndig hjelp, istedetfor å bare bli foret med skremselspropaganda.
Dessuten regner jeg med at denne reportasjen er laget for å fokusere på et bestem problem, narkotikahandel over nett, men det er jo en perfekt reklame. Mange mennesker kommer nok til å søke på nettet for å finne ut mer om dette etter en slik reklame.
De fleste er nok mer ute etter spenning og morro, enn de tenker på evt. konsekvenser. Så de kjøper noe og tar det. Som regel går det nok bra, men noen ganger kan det gå riktig galt. Da hadde det kanskje vært bedre å hatt statlige narkopol med veiledning og garanti på renhet, man kunne da fått hjelp ifht. dosering, og de ansatte hadde taushetsplikt. Evt. at man lisensierte dette bort til private aktører, og staten fikk en viss andel av fortjenesten.
Jeg vet ikke helt, men noen ganger kan det virke som at det å prøve å bekjempe narkotikaproblemet er litt som å sitte og tråkke motstrøms. Jeg tror at det er der hvor unge mennesker rekrutteres at man bør sette inn energien, altså ved roten til problemet, og ikke bare prøve å lappe på symptomene (stoppe postforsendelser). Om noen først har begynt med en eller flere typer stoffer, så er det ikke bare enkelt å få dem til å stoppe, da er det lettere å forhindre nye til å begynne, så jeg mener det er der myndighetene burde lagt inn innsatsen.
Dessuten synes jeg at ærlig opplysningsvirksomhet er mye bedre enn skremselspropaganda. F.eks. kunne man i skolen lært elevene kritisk tenkning ved å presentere begge sider av en sak, f.eks. både la en bruker snakke for seg, og la politiet snakke.
Dessuten, når det kommer til skadevirkninger, psykiske, fysiske, dødsfall osv, så er det viktig at det fremlegges fakta og statistikk, ikke bare at man veiver med armene og sier at det er skadelig. Om ungdom ser at det er 30% sjanse for irreversibel bivirkning av et bestemt stoff, så kanskje de faktisk lar være å ta det stoffet, men om man bare sier diffust at det er farlig, så er det neppe noen som bryr seg.
Til syvende og sist lurer jeg også på hvor mye staten skal blande seg inn i enkeltpersoners privatliv, skal staten være en overformynder som sier hva du har lov til og ikke, eller skal no-victim crimes rett og slett opphøre å bli klassifisert som forbrytelser?
Jeg ser f.eks. at fengsler i Amerika fylles opp med fanger som har begått små narkotikaforbrytelser, og jeg undres om dette er noe samfunnet er tjent med ?
Hva om man istedetfor å fengsle slike mennesker, heller ga de hjelp til å bli rusfrie, til å få utdannelse og jobb, slik at de får en mening i livet ? Mange slike mennesker føler at samfunnet overser dem, og mener at de ikke har noen fremtid, og da er ofte narkotika enkelt å ty til, man kan tjene penger, og man kan glemme.
Jeg synes samfunnet som helhet bør begynne mer å behandle roten av problemet og ikke bare lappe på symptomene.
God mix på denne dansken! 
