Hvor sa han at de kunne opprette penger? Ved å låne ut penger opptil 10 ganger hva de har, vil det som en konsekvens komme nye penger ut i markedet. Disse pengene settes så inn på banken igjen etter handel er utført og kan igjen lånes ut.
Penger en bank har lånt et annet sted er ikke "nye". 
Topic: Norske kroner - hvordan lages de? - page 2. (Read 3120 times)
Av og til kan det virke som at byråkratiet bare har blitt et monster som vokser seg større, og ingen riktig ser rekkevidden av hvordan det fungerer.
Definitivt. Det er jo daglig slike saker som dette i media: "Blodbanken på Ahus brukte 3,7 millioner på kart. Bjarne laget det gratis på noen kvelder" [link]Derfor er jeg veldig fascinert av bitcoin og det svarte markedet, det kan bringe oss gevinster folk flest ikke aner er mulig.
Takker for innleg, det var 'food for thought'. Jeg ser ofte at man benytter veldig kompliserte regnestykker og uttrykk innen økonomi iblant, jeg lurer på om dette rett og slett er for å dupere folk. :p
Jeg skal se gjennom det dere har skrevet og se om forståelsen min øker noe mer.
Synes forøvrig TheKoziTwo har veldig gode poenger ifht. dette med effektivitetstap på innbetaling av skatt. Det måtte jo være enkleste sak av verden å skattlegge offentlige ansatte mindre, og dermed redusere effektivitetstapet. Av og til kan det virke som at byråkratiet bare har blitt et monster som vokser seg større, og ingen riktig ser rekkevidden av hvordan det fungerer.
Jeg skal se gjennom det dere har skrevet og se om forståelsen min øker noe mer.
Synes forøvrig TheKoziTwo har veldig gode poenger ifht. dette med effektivitetstap på innbetaling av skatt. Det måtte jo være enkleste sak av verden å skattlegge offentlige ansatte mindre, og dermed redusere effektivitetstapet. Av og til kan det virke som at byråkratiet bare har blitt et monster som vokser seg større, og ingen riktig ser rekkevidden av hvordan det fungerer.
Har dere 30 minutter, anbefaler jeg på det sterkeste å se disse videoene om hvordan penger kommer inn i den norske økonomien:
Jeg spolte bare raskt gjennom den første, men det han sier der er fullstendig feil. Bankene kan ikke bare opprette penger, de må låne dem inn. Egenkapitalkravet sier bare hvor stor andel av forvaltningskapitalen som må være egenkapital. Forvaltningskapitalen er det de låner (innskudd fra kunder og lån fra andre banker) + egenkapital.hva er det som rent konkret hindrer f.eks. staten i å printe opp (skape digitalt) en milliard kroner (eller det som trengs) for å pusse opp alle de norske skolene, og likeledes veksle dette mot utenlandsk valuta og få polske selskaper til å ta seg av denne jobben ? Ville det være inflasjonsskapende i Norge?
Når du veksler norske kroner til utenlandsk valuta så er det noen som kjøper dine norske kroner. Det som skjer da er at denne personen nå har f.eks 1 milliard norske kroner som ikke var på det norske markedet fra før, dermed har pengemengden økt og det skaper igjen inflasjon.Det er noe jeg ikke helt forstår. Når man betaler inn penger til staten, uansett om det er moms, skatt, eller andre utgifter, så går dette til staten. Jeg ser på dette som en stor kasse hvor alt slikt kommer inn, selv om det sikkert er ulike etater som håndterer de ulike avgiftene/innbetalingene osv. Jeg antar at statens inntekter således kan brukes på statens utgifter, det være seg barnehage, skoler, sykehus osv.
Nå er det bevist at skatt har et effektivitetstap på 20%. Det betyr i praksis at hvis du skal sende 1000 kroner til fattige barn i afrika og gjør det gjennom staten vil maksimalt 800 kroner komme fram (i praksis blir det selvfølgelig mye mindre da det er mange som skal ha en del av kaken). Dette gjelder alle skatter, så hvis du spør meg er det helt latterlig at offentlig ansatte må betale skatt, det hadde vært mye mer lønnsomt å heller betale de mindre lønn og dermed spare inn 20% av alle disse skatteinntektene. Kilde: http://e24.no/makro-og-politikk/85-prosent-skadelig-skatt/1795841Derfor finner jeg det meget underlig når statlige bedrifter/fund/etater gjør det til et poeng å unngå skatt.
[...]
Etter min oppfatning er oljefondet heleid av staten, hvor ligger da poenget i å minimere skattlegging ?
Og det er pga effektivitetstapet at statlige bedrifter og etater bør betale 0% i skatt (nå er jeg riktignok av den oppfatning av at alle bør betale 0% skatt, men det blir en annen diskusjon).[...]
Etter min oppfatning er oljefondet heleid av staten, hvor ligger da poenget i å minimere skattlegging ?
Det er ingenting å tjene på å sluse penger gjennom byråkratiet.
I det hele tatt, får dette med skatt meg til å undre, hvorfor skal man betale skatt, og ikke bare skatt, etter at man har fått sin lønning så er det jammen moms på alt man kjøper også,
si for eksemplets skyld at du tjener en halv million og 30% går bort i skatt, da sitter du igjen med 350 tusen kroner du kan bruke. La oss si at pengene sitter i banken i ett år, da forsvinner en del av kjøpekraften. (On inflasjon i Norge: http://www.hegnar.no/okonomi/article607754.ece) La oss si at inflasjonen er på 1.5%, da har vi 344.750kr igjen. Dersom vi bruker alt dette på kjøp av mat, tjenester og varer og vi sier at vi betaler jevnt over 25% i moms, så betaler vi ca 86000 i moms, hvilket gir at vi reelt satt igjen med 258.750kr som vi fikk brukt av lønnen på en halv million.
Men i tillegg er det jo en rekke andre spesialavgifter, som sukkeravgift, alkohol og tobbaksavgift, og andre mer eller mindre skjulte avgifter, så hva vi reelt sitter igjen med og/eller får brukt blir ennå mindre. I tillegg, etter å ha betalt moms på f.eks. matvarer, så går de pengene man har brukt der inn i butikkens regnskaper, og brukes til å betale ut lønninger til de ansatte, som igjen må betale skatt, og igjen må betale moms. Hadde det ikke vært for at staten også betaler ut igjen penger (i form av mange forskjellige goder, og støtte av mange prosjekter osv, så hadde staten sittet igjen med alle pengene til slutt).
Og av alle disse transaksjonene forsvinner 20% i form av effektivitetstap. Bare alle pengene vi taper i form av skjemaveldet i lille norge er nok til å finansiere flere årlige turer og koloniseringer av mars. Du har nevnt skjulte avgifter. Jeg har selv jobbet som selvstendig næringsdrivende i norge og drevet et aksjeselskap. Det man fort finner ut er at man må betale 14.1% i arbeidsgiveravgift. Når du er på butikken og kjøper varer så betaler du ikke bare moms, og skatt på lønnsinntekt, men også arbeidsgiveravgift, og dette er nok den absolutt største av de skjulte skattene. På toppen av dette mener jeg man må ta med regnskapsplikt, og andre plikter som skatt, da dette er penger man må bruke som man ellers kunne brukt på andre ting. I det hele er det utrolig at folk kan støtte oppunder et slikt system vi har, folk fungerer som slaver, så enkelt er det.si for eksemplets skyld at du tjener en halv million og 30% går bort i skatt, da sitter du igjen med 350 tusen kroner du kan bruke. La oss si at pengene sitter i banken i ett år, da forsvinner en del av kjøpekraften. (On inflasjon i Norge: http://www.hegnar.no/okonomi/article607754.ece) La oss si at inflasjonen er på 1.5%, da har vi 344.750kr igjen. Dersom vi bruker alt dette på kjøp av mat, tjenester og varer og vi sier at vi betaler jevnt over 25% i moms, så betaler vi ca 86000 i moms, hvilket gir at vi reelt satt igjen med 258.750kr som vi fikk brukt av lønnen på en halv million.
Men i tillegg er det jo en rekke andre spesialavgifter, som sukkeravgift, alkohol og tobbaksavgift, og andre mer eller mindre skjulte avgifter, så hva vi reelt sitter igjen med og/eller får brukt blir ennå mindre. I tillegg, etter å ha betalt moms på f.eks. matvarer, så går de pengene man har brukt der inn i butikkens regnskaper, og brukes til å betale ut lønninger til de ansatte, som igjen må betale skatt, og igjen må betale moms. Hadde det ikke vært for at staten også betaler ut igjen penger (i form av mange forskjellige goder, og støtte av mange prosjekter osv, så hadde staten sittet igjen med alle pengene til slutt).
Jeg vil gi også gi deg noen linker, men regnstykker som underbygger dette:
http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/jeg-maler-huset-svart/1952155
http://e24.no/svart-arbeid-er-ogsaa-samfunnsnyttig/3193674
http://areslettan.blogg.no/1237346509_18mar2009.html
Har dere 30 minutter, anbefaler jeg på det sterkeste å se disse videoene om hvordan penger kommer inn i den norske økonomien:
Jeg spolte bare raskt gjennom den første, men det han sier der er fullstendig feil. Bankene kan ikke bare opprette penger, de må låne dem inn. Egenkapitalkravet sier bare hvor stor andel av forvaltningskapitalen som må være egenkapital. Forvaltningskapitalen er det de låner (innskudd fra kunder og lån fra andre banker) + egenkapital.
Har dere 30 minutter, anbefaler jeg på det sterkeste å se disse videoene om hvordan penger kommer inn i den norske økonomien:
1. http://www.youtube.com/watch?v=lmzLJX91JSY
2. http://www.youtube.com/watch?v=yeih1jLsFxY
3. http://www.youtube.com/watch?v=fHPSGcoSLf4
Skal komme tilbake med noen kommentarer snart angående resten av posten.
1. http://www.youtube.com/watch?v=lmzLJX91JSY
2. http://www.youtube.com/watch?v=yeih1jLsFxY
3. http://www.youtube.com/watch?v=fHPSGcoSLf4
Skal komme tilbake med noen kommentarer snart angående resten av posten.
Jeg har prøvd å finne ut i detalj hvordan kroner "opprettes" selv, men jeg har ikke lykkes. Det står noe på norsk Wikipedia, men artiklene der er belemret med at det deltar endel hobbysynsere som tror at det virker slik de har sett på Youtube-videoer. Akkurat det vet jeg at ikke det gjør. Pengene må lånes fra sentralbanken på et eller annet vis. Jeg tror det gjøres gjennom F-lån og lånetypene listet under Se også, men jeg vet ikke om det kan gjøres i andre former også.
Det jeg gjerne skulle visst er akkurat hvordan det skjer, hvem som kan låne, og hva som skjer med rentene de betaler. Så vidt jeg har forstått er det i praksis bare de største bankene som får låne på denne måten, mens de mindre må låne i pengemarkedet. Jeg vet ikke om sentralbanken kan gi slike lån direkte til staten, men jeg tror det fungerer slik at sentralbanken må låne til banker, som kan låne dem videre til f.eks. staten, f.eks. i form av statsobligasjoner.
Når det gjelder sedler så kan de kjøpes fra sentralbanken etter behov. Når sentralbanken har dem ansees de som trykksaker og regnes ikke inn i pengemengden. De kan derfor trykke opp så mye de tror det blir behov for.
http://e24.no/makro-og-politikk/statkraft-flytter-til-brussel-for-aa-spare-skatt/2892643
Det jeg gjerne skulle visst er akkurat hvordan det skjer, hvem som kan låne, og hva som skjer med rentene de betaler. Så vidt jeg har forstått er det i praksis bare de største bankene som får låne på denne måten, mens de mindre må låne i pengemarkedet. Jeg vet ikke om sentralbanken kan gi slike lån direkte til staten, men jeg tror det fungerer slik at sentralbanken må låne til banker, som kan låne dem videre til f.eks. staten, f.eks. i form av statsobligasjoner.
Når det gjelder sedler så kan de kjøpes fra sentralbanken etter behov. Når sentralbanken har dem ansees de som trykksaker og regnes ikke inn i pengemengden. De kan derfor trykke opp så mye de tror det blir behov for.
Quote
Man hører ofte at dersom man skal bruke av oljepengene for å utvikle f.eks. infrastruktur i Norge, så vil dette føre til økt inflasjon.
Alle større oppdrag legges ut på anbud, men fordi vi bare driver med klattverksbygging av veier og har mange sære regler er det lite lønnsomt for utenlandske selskaper å delta. Så lenge oljefondet flommer over av penger og stemmene til folk i grisgrente strøk teller dobbelt så mye som stemmene til dem i tettbygde vil det neppe skje store endringer på det. Men ja, teoretisk sett kunne man laget kjempeoppdrag og tillatt at de fikk ta med seg arbeidere, maskiner, mat og at alt de måtte trenge. Da ville det hatt minimal påvirkning på inflasjonen.Quote
Her står det at Oljefondet er opptatt av å spare skatt:
I dette tilfellet gjøres det nok for å spare skatt lokalt i landene de investerer. De flest land i Europa skattlegger eiendom minst like mye som Norge. Statkraft har derimot gjort noe som er akkurat så idiotisk som det du tenker. De er heleid av staten, men har likevel flyttet bankavdelingen til Brussel for å spare skatt. I stedet for å betale 28% til Norge betaler de 10% til Belgia. Jeg tipper årsaken er idiotiske bonusordninger til sjefene.http://e24.no/makro-og-politikk/statkraft-flytter-til-brussel-for-aa-spare-skatt/2892643
Henger det ingen intelligente mennesker her som har tanker og meninger om dette (i mine øyne) ganske viktige og interessante temaet ?
Jeg synes dette er ganske relevant ifht. bitcoin, fordi Bitcoin nettopp er laget som en utfordrer til det etablerte system.
Vi vet at banker driver fraksjonsbanking, og dette er nedfelt i lovverket, slik at de f.eks. kan låne ut 10 ganger mer penger enn det de egentlig har. Når man får et lån, så lager banken penger ut fra ingenting, mot et løfte på at du skal betale det tilbake + renter. En fin forretningsmodell (for bankene).
Selvsagt er det lover og regler og kompliserte prosesser innad i banken slik at en programmerer ikke plutselig kan legge til 10mill på sin egen bank-konto f.eks.
Men det jeg lurer på er hvordan sprøytes mer kroner inn i den norske økonomien ? Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye penger som er i omløp i kontanter og digitale penger, men la oss for enkelhets skyld si at det er 100mrd kontanter og 10000mrd digitale kroner.
Dersom man ønsker å øke kontantbeholdningen, så gir den som har ansvaret for det beskjed til Norges Bank (?) og sier at nå skal de trykke opp 10 millioner kroner fordelt så og så over de ulike valørene (500kr, 200kr, 100kr, 50kr osv). Da trykker man penger ut fra essensielt ingenting. Si at man skal betale 100.000kr for utstyrsbruk, lokale og lønninger for å lage disse 10 millionene, da har man i essens tryllet penger frem av ingenting. Hvilke lover og regler styrer denne prosessen, og hvem er det som bestemmer hvor mange papirpenger som skal trykkes opp, og hvordan blir disse fordelt inn i det norske monetære system ?
På samme måte, digitale penger er kun tall i en database. Jeg vet ikke eksakt hvordan dette lagres i de største bankene, men jeg antar at det er noe mer komplisert enn tall i en mysql-database, og i tilegg må det jo kjøres heftig backup. Jeg antar at mange banker bruker de samme datasystemleverandørene, slik at mye av informasjonen er rimelig sentralisert.
Nå har det jo vært noen tilfeller hvor flere banker har problemer, og folk blir uten tilgang til sine midler fordi kortsystemene stopper opp osv.
F.eks: http://www.dinside.no/888817/store-problemer-for-bankkunder-i-hele-landet-i-dag
Alt er sentralisert, så om myndighetene ville, kunne de i essens begrense eller stoppe all aktivitet på meget kort tid, slik som vi så på Kypros. Nå er ikke Norge med i EU, så jeg tviler på at det er noen overhengende fare for dette, men muligheten eksisterer og er der.
Men tilbake til injeksjon av mer digitale norske kroner i bankene. Hvordan foregår dette ? Er det Norges Bank som har et eget system hvor en byråkrat, eller flere sitter og taster inn en sum som skal opprettes ? F.eks. får de et direktiv fra relevant etat om at man trenger å legge inn 100 millioner som skal gå ut som lån til si DnB. Så tar sjefsbyråkraten og taster inn 100000000, hvorpå to medbyråkrater godkjenner operasjonen, og deretter går pengene inn på kontoen til DnB ?
Jeg har hørt om begrepet statsobligasjoner, som det står litt mer om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon
Er det slik at når staten lager penger og låner ut til bankene, så fungerer dette på samme måte som når bankene lager penger ut av løse luften og gir ut som lån ? Dvs. at alt er backet av gjeld ? Om det er slik at alle penger er backet av gjeld, og gjeld har som kjent renter som må betales, så må det da nødvendigvis trykkes evt. lages mer digitale penger for å betjene gjelden og rentene, noe som fører til at mer gjeld oppstår osv. Det er jo et system som ikke kan eksistere i all evighet ?
Ifølge kvantitetsteorien er inflasjon en funksjon av mengden tilgjengelige varer og tjenester målt mot markedets samlede tilgang på penger. En økning i pengemengden utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon.
Så, om staten legger inn 2 milliarder ekstra i den norske pengebeholdning, så fører dette til inflasjon ? Hvordan vet markedet at disse pengene er kommet inn, hvilke mekanismer er det som fører til inflasjonen ? Jeg regner med at markedet regnes for alle som driver med kjøp og salg av fysiske og ikke fysiske produkter og tjenester. Isolert sett har vel f.eks. ikke kebabsjappen på hjørnet eller sportsbutikken i brugata noe oversikt over om ekstra penger er satt inn i norges monetære system, men dersom det er slik at det generelle kostnadsnivået stiger, så vil jo nødvendigvis også disse bedriftene skru opp prisene sine.
Her er noe som virker som en tilsynelatende bra forklaring på inflasjon:
http://uk.answers.yahoo.com/question/index?qid=20110423044406AAOeI3g
Se også her:
The Cyprus crisis could not happen to the UK – but it already has…
https://bitcointalksearch.org/topic/the-cyprus-crisis-could-not-happen-to-the-uk-but-it-already-has-169467
Altså lures vanlige folk for verdier på en slik måte at de ikke engang er bevisst det..
Et annet spørsmål. Man hører ofte at dersom man skal bruke av oljepengene for å utvikle f.eks. infrastruktur i Norge, så vil dette føre til økt inflasjon. Hva hvis man gjorde en avtale med en utenlandsk entrepenør hvor alt av utstyr og betalinger gikk til utlandet, og ikke internt i Norge, hvordan ville det føre til inflasjon i Norge ? F.eks. kunne man benyttet en polsk/albansk entrepenør til å bygge ut veier i Norge. Jeg tror det ville hatt minimalt om noen inflasjonseffekt her i Norge.
Likeens, hva er det som rent konkret hindrer f.eks. staten i å printe opp (skape digitalt) en milliard kroner (eller det som trengs) for å pusse opp alle de norske skolene, og likeledes veksle dette mot utenlandsk valuta og få polske selskaper til å ta seg av denne jobben ? Ville det være inflasjonsskapende i Norge?
Det er noe jeg ikke helt forstår. Når man betaler inn penger til staten, uansett om det er moms, skatt, eller andre utgifter, så går dette til staten. Jeg ser på dette som en stor kasse hvor alt slikt kommer inn, selv om det sikkert er ulike etater som håndterer de ulike avgiftene/innbetalingene osv. Jeg antar at statens inntekter således kan brukes på statens utgifter, det være seg barnehage, skoler, sykehus osv.
Derfor finner jeg det meget underlig når statlige bedrifter/fund/etater gjør det til et poeng å unngå skatt.
Her står det at Oljefondet er opptatt av å spare skatt:
http://www.klassekampen.no/60217/article/item/null
Kan noen forklare for meg hvordan dette gir mening ? Her står det om Oljefondet: http://www.oljefondet.no/#/forside
Etter min oppfatning er oljefondet heleid av staten, hvor ligger da poenget i å minimere skattlegging ? Om det var skatt til andre land som skulle minimeres, kan jeg forstå det, men her er det snakk om å minimere skatt til den norske stat, etter det jeg skjønner ?
Dubai, som har omtrent halvparten så mye innbyggere som Norge skattlegger ikke privatinntekt, hvorfor skal Norge som er et så rikt land skattlegge innbyggerene sine så hardt ?
I det hele tatt, får dette med skatt meg til å undre, hvorfor skal man betale skatt, og ikke bare skatt, etter at man har fått sin lønning så er det jammen moms på alt man kjøper også,
si for eksemplets skyld at du tjener en halv million og 30% går bort i skatt, da sitter du igjen med 350 tusen kroner du kan bruke. La oss si at pengene sitter i banken i ett år, da forsvinner en del av kjøpekraften. (On inflasjon i Norge: http://www.hegnar.no/okonomi/article607754.ece) La oss si at inflasjonen er på 1.5%, da har vi 344.750kr igjen. Dersom vi bruker alt dette på kjøp av mat, tjenester og varer og vi sier at vi betaler jevnt over 25% i moms, så betaler vi ca 86000 i moms, hvilket gir at vi reelt satt igjen med 258.750kr som vi fikk brukt av lønnen på en halv million.
Men i tillegg er det jo en rekke andre spesialavgifter, som sukkeravgift, alkohol og tobbaksavgift, og andre mer eller mindre skjulte avgifter, så hva vi reelt sitter igjen med og/eller får brukt blir ennå mindre. I tillegg, etter å ha betalt moms på f.eks. matvarer, så går de pengene man har brukt der inn i butikkens regnskaper, og brukes til å betale ut lønninger til de ansatte, som igjen må betale skatt, og igjen må betale moms. Hadde det ikke vært for at staten også betaler ut igjen penger (i form av mange forskjellige goder, og støtte av mange prosjekter osv, så hadde staten sittet igjen med alle pengene til slutt).
I essens virker det derfor som at det er skatte og avgiftsbetalerene som helt eller delvis betaler alle de sosiale godene vi har i dette landet. Men hva om dette kunne blitt effektivisert, feks. sier denne artikkelen (http://www.aftenposten.no/okonomi/Byrakrati-og-kunnskapsmangel-koster-milliarder-6811898.html#.UWzoIJAW1f0) at det går bort mellom 30-45milliarder i ineffektive innkjøpsrutiner for det offentlige. Her måtte bedriften som ønsket å være med i en anbudsrunde gi fra seg 20-30kg med papirer hver gang, for kontrakter verdt noen titalls millioner kroner.
Daglig leder Reid Husvæg i Tre og Stål AS deltar årlig i fem-seks anbudsrunder for levering av kontor- og undervisningsmøbler til det offentlige. Hver gang pleier han å avkreves ti til 15 ringpermer med 20 til 30 kg dokumenter.
Jeg regner ikke med at effektiviteten er noe bedre på andre områder. Hva om man istedetfor å betalte skatt til staten, heller bare betalte det til kommunen sin, så kunne disse styre pengebruken, og det kunne vært mer direkte demokrati, f.eks. med stemming via internett (her kunne en kryptoprotokoll gjort nytten), da kunne folk selv besteme hvor pengene skulle gå, og selv med nedsatt skatt, så ville man fått mer penger å rutte med, fordi det var mindre byråkrati.
I bunn og grunn lurer jeg på hva som er poenget med den harde skatteleggingen, er det for å kontrollere befolkningen/bedriftene ? Hvorfor burde ikke det offentlige heller se på effektiviseringsrutiner og nedbemanning i det offentlige fremfor å hele tiden snikinføre ekstra avgiftsposter for nordmenn flest ?
Jepp, det var en del interessante problemstillinger, alt er kanskje ikke direkte relatert til bitcoin, men siden nesten alt i samfunnet måles i kroner og ører, og bitcoin kan potensielt ha en veldig stor innvirkning på samfunnsstrukturen, selv om det er langt dit ennå, så synes jeg dette er interessante spørsmål. Håper noen med mer kunnskap og innsikt kan komme med innspill.
Vi vet at banker driver fraksjonsbanking, og dette er nedfelt i lovverket, slik at de f.eks. kan låne ut 10 ganger mer penger enn det de egentlig har. Når man får et lån, så lager banken penger ut fra ingenting, mot et løfte på at du skal betale det tilbake + renter. En fin forretningsmodell (for bankene).
Selvsagt er det lover og regler og kompliserte prosesser innad i banken slik at en programmerer ikke plutselig kan legge til 10mill på sin egen bank-konto f.eks.
Men det jeg lurer på er hvordan sprøytes mer kroner inn i den norske økonomien ? Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye penger som er i omløp i kontanter og digitale penger, men la oss for enkelhets skyld si at det er 100mrd kontanter og 10000mrd digitale kroner.
Dersom man ønsker å øke kontantbeholdningen, så gir den som har ansvaret for det beskjed til Norges Bank (?) og sier at nå skal de trykke opp 10 millioner kroner fordelt så og så over de ulike valørene (500kr, 200kr, 100kr, 50kr osv). Da trykker man penger ut fra essensielt ingenting. Si at man skal betale 100.000kr for utstyrsbruk, lokale og lønninger for å lage disse 10 millionene, da har man i essens tryllet penger frem av ingenting. Hvilke lover og regler styrer denne prosessen, og hvem er det som bestemmer hvor mange papirpenger som skal trykkes opp, og hvordan blir disse fordelt inn i det norske monetære system ?
På samme måte, digitale penger er kun tall i en database. Jeg vet ikke eksakt hvordan dette lagres i de største bankene, men jeg antar at det er noe mer komplisert enn tall i en mysql-database, og i tilegg må det jo kjøres heftig backup. Jeg antar at mange banker bruker de samme datasystemleverandørene, slik at mye av informasjonen er rimelig sentralisert.
Nå har det jo vært noen tilfeller hvor flere banker har problemer, og folk blir uten tilgang til sine midler fordi kortsystemene stopper opp osv.
F.eks: http://www.dinside.no/888817/store-problemer-for-bankkunder-i-hele-landet-i-dag
Alt er sentralisert, så om myndighetene ville, kunne de i essens begrense eller stoppe all aktivitet på meget kort tid, slik som vi så på Kypros. Nå er ikke Norge med i EU, så jeg tviler på at det er noen overhengende fare for dette, men muligheten eksisterer og er der.
Men tilbake til injeksjon av mer digitale norske kroner i bankene. Hvordan foregår dette ? Er det Norges Bank som har et eget system hvor en byråkrat, eller flere sitter og taster inn en sum som skal opprettes ? F.eks. får de et direktiv fra relevant etat om at man trenger å legge inn 100 millioner som skal gå ut som lån til si DnB. Så tar sjefsbyråkraten og taster inn 100000000, hvorpå to medbyråkrater godkjenner operasjonen, og deretter går pengene inn på kontoen til DnB ?
Jeg har hørt om begrepet statsobligasjoner, som det står litt mer om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon
Er det slik at når staten lager penger og låner ut til bankene, så fungerer dette på samme måte som når bankene lager penger ut av løse luften og gir ut som lån ? Dvs. at alt er backet av gjeld ? Om det er slik at alle penger er backet av gjeld, og gjeld har som kjent renter som må betales, så må det da nødvendigvis trykkes evt. lages mer digitale penger for å betjene gjelden og rentene, noe som fører til at mer gjeld oppstår osv. Det er jo et system som ikke kan eksistere i all evighet ?
Ifølge kvantitetsteorien er inflasjon en funksjon av mengden tilgjengelige varer og tjenester målt mot markedets samlede tilgang på penger. En økning i pengemengden utover den faktiske produksjonen er årsaken til inflasjon.
Så, om staten legger inn 2 milliarder ekstra i den norske pengebeholdning, så fører dette til inflasjon ? Hvordan vet markedet at disse pengene er kommet inn, hvilke mekanismer er det som fører til inflasjonen ? Jeg regner med at markedet regnes for alle som driver med kjøp og salg av fysiske og ikke fysiske produkter og tjenester. Isolert sett har vel f.eks. ikke kebabsjappen på hjørnet eller sportsbutikken i brugata noe oversikt over om ekstra penger er satt inn i norges monetære system, men dersom det er slik at det generelle kostnadsnivået stiger, så vil jo nødvendigvis også disse bedriftene skru opp prisene sine.
Her er noe som virker som en tilsynelatende bra forklaring på inflasjon:
http://uk.answers.yahoo.com/question/index?qid=20110423044406AAOeI3g
Quote
Why do we have inflation?
OK, so the cost of living keeps going up, and then your employer will give you a pay rise every so often to keep up with the cost of living. Why do they do that? Why not just leave all the prices as they are, then leave wages as they are?
2 years ago Report Abuse
Because the banks are releasing more money into circulation than they should. And then there is very well concealed reason behind it and that is to increase taxes without people complaining. Money that are issued as a loan by banks for example actually have no real value when issued. Only way the money can get a real value is if they are covered by actual work. So people have to work to pay them back and create the value of money that they borrowed. But when banks inject money into market that are not covered, suddenly people have higher buying power with no work behind them. And if the people have higher buying power with no effort at all, suppliers must counter this by increasing their prices so they make the same amount of money than before. Else they would not be profitable And thus inflation is born.
And then there is the tax issue with inflation. If you get raise of 20% by inflation the problem that arises with this raise is the fact that you actually have same amount of money as before the inflation, but the tax base increases. So let's say your standard payout is 100$ for ease of our math. If you the say the tax was 20% then you would pay 20$ tax. Now imagine you get raise because we have inflation. The raise is 30%. So you now make 130$. But the income tax you pay now is 26$. Some people may now say that the tax is the same as before. That is true, but all prices rise because of inflation and in the end you have marginaly less buying power than before. It is so small difference that you won't even notice. But add 30 years to that and the difference will show. But then it will be too late.
OK, so the cost of living keeps going up, and then your employer will give you a pay rise every so often to keep up with the cost of living. Why do they do that? Why not just leave all the prices as they are, then leave wages as they are?
2 years ago Report Abuse
Because the banks are releasing more money into circulation than they should. And then there is very well concealed reason behind it and that is to increase taxes without people complaining. Money that are issued as a loan by banks for example actually have no real value when issued. Only way the money can get a real value is if they are covered by actual work. So people have to work to pay them back and create the value of money that they borrowed. But when banks inject money into market that are not covered, suddenly people have higher buying power with no work behind them. And if the people have higher buying power with no effort at all, suppliers must counter this by increasing their prices so they make the same amount of money than before. Else they would not be profitable And thus inflation is born.
And then there is the tax issue with inflation. If you get raise of 20% by inflation the problem that arises with this raise is the fact that you actually have same amount of money as before the inflation, but the tax base increases. So let's say your standard payout is 100$ for ease of our math. If you the say the tax was 20% then you would pay 20$ tax. Now imagine you get raise because we have inflation. The raise is 30%. So you now make 130$. But the income tax you pay now is 26$. Some people may now say that the tax is the same as before. That is true, but all prices rise because of inflation and in the end you have marginaly less buying power than before. It is so small difference that you won't even notice. But add 30 years to that and the difference will show. But then it will be too late.
Se også her:
The Cyprus crisis could not happen to the UK – but it already has…
https://bitcointalksearch.org/topic/the-cyprus-crisis-could-not-happen-to-the-uk-but-it-already-has-169467
Altså lures vanlige folk for verdier på en slik måte at de ikke engang er bevisst det..
Et annet spørsmål. Man hører ofte at dersom man skal bruke av oljepengene for å utvikle f.eks. infrastruktur i Norge, så vil dette føre til økt inflasjon. Hva hvis man gjorde en avtale med en utenlandsk entrepenør hvor alt av utstyr og betalinger gikk til utlandet, og ikke internt i Norge, hvordan ville det føre til inflasjon i Norge ? F.eks. kunne man benyttet en polsk/albansk entrepenør til å bygge ut veier i Norge. Jeg tror det ville hatt minimalt om noen inflasjonseffekt her i Norge.
Likeens, hva er det som rent konkret hindrer f.eks. staten i å printe opp (skape digitalt) en milliard kroner (eller det som trengs) for å pusse opp alle de norske skolene, og likeledes veksle dette mot utenlandsk valuta og få polske selskaper til å ta seg av denne jobben ? Ville det være inflasjonsskapende i Norge?
Det er noe jeg ikke helt forstår. Når man betaler inn penger til staten, uansett om det er moms, skatt, eller andre utgifter, så går dette til staten. Jeg ser på dette som en stor kasse hvor alt slikt kommer inn, selv om det sikkert er ulike etater som håndterer de ulike avgiftene/innbetalingene osv. Jeg antar at statens inntekter således kan brukes på statens utgifter, det være seg barnehage, skoler, sykehus osv.
Derfor finner jeg det meget underlig når statlige bedrifter/fund/etater gjør det til et poeng å unngå skatt.
Her står det at Oljefondet er opptatt av å spare skatt:
http://www.klassekampen.no/60217/article/item/null
Quote
I lørdagens artikkel i Klassekampen begrunnet oljefondsjef Yngve Slyngstad valget av Luxembourg som adresse for hans nye datterselskap slik:
- Det er vår jobb å få høyest mulig avkastning etter skatt.
- Det er vår jobb å få høyest mulig avkastning etter skatt.
Kan noen forklare for meg hvordan dette gir mening ? Her står det om Oljefondet: http://www.oljefondet.no/#/forside
Etter min oppfatning er oljefondet heleid av staten, hvor ligger da poenget i å minimere skattlegging ? Om det var skatt til andre land som skulle minimeres, kan jeg forstå det, men her er det snakk om å minimere skatt til den norske stat, etter det jeg skjønner ?
Dubai, som har omtrent halvparten så mye innbyggere som Norge skattlegger ikke privatinntekt, hvorfor skal Norge som er et så rikt land skattlegge innbyggerene sine så hardt ?
I det hele tatt, får dette med skatt meg til å undre, hvorfor skal man betale skatt, og ikke bare skatt, etter at man har fått sin lønning så er det jammen moms på alt man kjøper også,
si for eksemplets skyld at du tjener en halv million og 30% går bort i skatt, da sitter du igjen med 350 tusen kroner du kan bruke. La oss si at pengene sitter i banken i ett år, da forsvinner en del av kjøpekraften. (On inflasjon i Norge: http://www.hegnar.no/okonomi/article607754.ece) La oss si at inflasjonen er på 1.5%, da har vi 344.750kr igjen. Dersom vi bruker alt dette på kjøp av mat, tjenester og varer og vi sier at vi betaler jevnt over 25% i moms, så betaler vi ca 86000 i moms, hvilket gir at vi reelt satt igjen med 258.750kr som vi fikk brukt av lønnen på en halv million.
Men i tillegg er det jo en rekke andre spesialavgifter, som sukkeravgift, alkohol og tobbaksavgift, og andre mer eller mindre skjulte avgifter, så hva vi reelt sitter igjen med og/eller får brukt blir ennå mindre. I tillegg, etter å ha betalt moms på f.eks. matvarer, så går de pengene man har brukt der inn i butikkens regnskaper, og brukes til å betale ut lønninger til de ansatte, som igjen må betale skatt, og igjen må betale moms. Hadde det ikke vært for at staten også betaler ut igjen penger (i form av mange forskjellige goder, og støtte av mange prosjekter osv, så hadde staten sittet igjen med alle pengene til slutt).
I essens virker det derfor som at det er skatte og avgiftsbetalerene som helt eller delvis betaler alle de sosiale godene vi har i dette landet. Men hva om dette kunne blitt effektivisert, feks. sier denne artikkelen (http://www.aftenposten.no/okonomi/Byrakrati-og-kunnskapsmangel-koster-milliarder-6811898.html#.UWzoIJAW1f0) at det går bort mellom 30-45milliarder i ineffektive innkjøpsrutiner for det offentlige. Her måtte bedriften som ønsket å være med i en anbudsrunde gi fra seg 20-30kg med papirer hver gang, for kontrakter verdt noen titalls millioner kroner.
Daglig leder Reid Husvæg i Tre og Stål AS deltar årlig i fem-seks anbudsrunder for levering av kontor- og undervisningsmøbler til det offentlige. Hver gang pleier han å avkreves ti til 15 ringpermer med 20 til 30 kg dokumenter.
Jeg regner ikke med at effektiviteten er noe bedre på andre områder. Hva om man istedetfor å betalte skatt til staten, heller bare betalte det til kommunen sin, så kunne disse styre pengebruken, og det kunne vært mer direkte demokrati, f.eks. med stemming via internett (her kunne en kryptoprotokoll gjort nytten), da kunne folk selv besteme hvor pengene skulle gå, og selv med nedsatt skatt, så ville man fått mer penger å rutte med, fordi det var mindre byråkrati.
I bunn og grunn lurer jeg på hva som er poenget med den harde skatteleggingen, er det for å kontrollere befolkningen/bedriftene ? Hvorfor burde ikke det offentlige heller se på effektiviseringsrutiner og nedbemanning i det offentlige fremfor å hele tiden snikinføre ekstra avgiftsposter for nordmenn flest ?
Jepp, det var en del interessante problemstillinger, alt er kanskje ikke direkte relatert til bitcoin, men siden nesten alt i samfunnet måles i kroner og ører, og bitcoin kan potensielt ha en veldig stor innvirkning på samfunnsstrukturen, selv om det er langt dit ennå, så synes jeg dette er interessante spørsmål. Håper noen med mer kunnskap og innsikt kan komme med innspill.
Jump to: